Det å skrive den avsluttende oppgaven din kan noen ganger føles som en helt umulig jobb. Les ISIC sine tips til hvordan du får satt skikkelig i gang!

Tips til deg som skriver den avsluttende oppgaven

Skriver du på den avsluttende oppgaven din? Dette er tipsene som får deg i gang!

For mange studenter er oppgaveskrivingen en ekstremt stor jobb som også kan være litt skremmende før man får satt i gang. Det kan vøre vanskelig og stressende, spesielt om du har en tendens til å prokrastinere. Men, du må bli ferdig med den om du ønsker å uteksamineres. De lange dagene bak laptopen vil være verdt det, når du sitter med oppgaven i hånden. I denne artikkelen får du tips til hvordan du får jobben gjort!

Oppgaveveiledning
Sørg for å holde kontakten med din veileder eller mentor, ikke bare når du har det vanskelig, men gjennom hele prosessen. Hvis det er mulig, er det lurt å møte veilederen din annenhver uke for å snakke gjennom hva du har gjort på 14 dager og hva de neste trinnene dine vil være. Det høres ut som mye (og det er det), men det vil hjelpe deg med å holde deg ansvarlig og stressfri, fordi du vet hva du gjør.

Emnet
Du vil sannsynligvis kunne velge ditt eget emne. Hvis du skal skrive oppgaven til et bestemt selskap, vil de kanskje gi deg en retning eller spørsmål, men du må selv forme det til et forskningsemne. Prøv å velg noe som du har interesse for. Dette vil gjøre det mye enklere å skrive oppgaven. Har du problemer med å komme opp med et emne? Ta kontakt med din veileder! De har mye erfaring med akkurat denne problemstillingen og vil kunne hjelpe deg. Bla gjennom gamle avhandlinger og tidligere undersøkelser, det vil gi deg en ide om hva du bør velge som emne og også hjelpe deg å relatere emnet til eksisterende forskning.

Planlegging
Lag et utkast av timeplanen din. Planlegg frister for separate deler av oppgaven din, og hold av tid til å jobbe med den. Dette vil gi deg et godt grep om arbeidet du trenger å gjøre. Når du har fullført forskningsforslaget ditt, kan du fullføre planen din med spesifikke oppgaver.

Filbehandling
Hold filene dine i orden og trygge! Sjansen er stor for at du samler inn mye data og filer mens du skriver oppgaven, så forhindre kaos bør du sortere og lagre filene nøye. På denne måten vil du enkelt kunne finne hver artikkel, bilde og dokument. Forbered deg også på den fryktede datakræsj'en, ved å sikkerhetskopiere alt til skyen. Du kan gjøre dette hver dag eller ukentlig, eller jobbe direkte fra en tjeneste som Google Drive eller Dropbox.

Tips til startfasen:

• Les avhandlinger fra medstudenter som har forsket på et lignende emne. Det er en god måte å få noen ideer til innholdet og strukturen i oppgaven din.
• Ikke gjør planleggingen til hovedoppgaven din. Ja, det er viktig å starte på rett sted og få emnet og timeplanen i orden, men ikke bruk mer tid på denne fasen enn nødvendig. Noen ganger er det bedre å bare komme i gang og justere timeplanen og korrigere arbeidet ditt senere.
• Mange universiteter og UAS-ere har oppgavetrening som kan hjelpe deg i gang. Det er en god måte å få litt innsikt og tips til hvordan du kan strukturere oppgaven din eller skrive et godt forskningsspørsmål.

Fase 2. Forskning

Teoretisk rammeverk / litteraturgjennomgang
Etter å ha valgt emnet for oppgaven kan du komme i gang med litteraturgjennomgangen. For å gi retning til forskningen din er det viktig å se på relevant litteratur. En avhandling skal være et tillegg til eksisterende studier, så bli kjent med alt som er skrevet om emnet ditt og prøv å fylle et tomrom. Igjen: veilederen din kan hjelpe deg med å komme i gang med dette og peke deg i retning av noen nyttige forfattere eller tidsskrifter som du bør se nærmere på.

Hovedforskningsspørsmål
Forskningsspørsmålet ditt er det sentrale spørsmålet i oppgaven din. Du vil bygge oppgaven din rundt dette spørsmålet. Ved å lese litteratur,  burde du ha fått en ganske god ide om hva forskningsspørsmålet ditt burde være. Men, vanligvis når du begynner å forme forskningen din, vil dette hovedspørsmålet endre seg eller utvikle seg, og det er helt i orden.

Forskingsforslag
I forskningsforslaget ditt beskriver du hvordan forskningen din skal se ut og hvordan du skal utføre den. Du vil svare på spørsmål som ‘hvem eller hva skal jeg forske på?’ Og ‘hvilke metoder vil jeg bruke?’. Dette er tiden for å planlegge ideene dine og beskrive trinnene du skal ta for å fullføre forskningen mer detaljert. Ta deg også tid til å skrive ut sekundære spørsmål, underdelene du trenger for å svare på forskningsspørsmålet ditt.

Planlegging pt. 2
Har du forskningsforslaget klart? Flott! På tide å se på planen din på nytt. Det er på tide å planlegge eventuelle avtaler for forskningen din (trenger du å gjennomføre intervjuer? Planlegg dem nå. Må du reservere et rom for å gjennomføre et eksperiment? Planlegg det nå! Osv.). Du kan også fylle ut resten av timeplanen din med mer spesifikke frister. Når må forskningen gjøres?

Forsking, søk og innsamling
Utenom litteraturgjennomgangen, så er det nå du skal gjøre den faktiske forskningen: delen av oppgaven din der du undersøker for å svare på forskningsspørsmålet ditt. Denne delen av oppgaven din kan ta mange former - for en oversikt over hva slags forskning du kan gjøre, sjekk ut denne artikkelen av Scribbr.

Tips for forskningsfasen:

• Hvis du trenger andre mennesker til forskningen din (for eksempel ved intervjuer), kan du planlegge avtalene dine tidlig og lage en liste over potensielle kandidater, i tilfelle noen kansellerer.
• Skriv ned eventuelle anvendbare resultater fra forskningen din med en gang. Hvis noen sier noe interessant i et intervju, eller at en statistisk analyse viser noen resultater, må du notere og skrive en kort setning i resultatseksjonen, slik at du ikke trenger å lese egne vedlegg hver gang du skriver en seksjon.
• Hvis du har intervjuer å transkribere, kan du bruke Quicktime eller VLC media player for å høre igjennom opptakene. Dette gjør det enklere å skrive samtidig med det som blir sagt.

Fase 3. Selve skrivingen

Fase 2 og tre kommer til å overlappe hverandre; du kommer til å skrive ned ting mens du undersøker litteratur. Du samler inn all litteraturen og skiver det teoretiske rammeverket for oppgaven, rapporterer underveis og skribler ned ideer for konklusjonen din - at mens du sitter dypt i forkskjellige deler av forskningen din. Men allikevel vil vi si at skrivingen er en egen fase.

Struktur
You'll save so much time by making an outline before you start actually writing. Determine structure in advance, so you'll have a clear overview of what needs to be done. You can fill your outline with results as you'll go along. Scribbr also has a good article on structuring your thesis/dissertation. Please note that every school or faculty will have its own rules for what a thesis should look like, so it's always smart to make your own template according to those guidelines from the very start. 

Det du skriver vil blir skrevet om
det å skrive om kan ende opp med å bli den verste delen av oppgaven din. Du har kanskje skrevet hele oppgaven din ferdig men har endret noen punkter underveis. Skal du skrive om deler av oppgaven, så kan dette hjepe deg; 

1. Les hele oppgaven høyt. Du vil enkelt finne feil i rettskriving, grammatikk eller setningsstruktur.

2. Husk forskningsspørsmålet ditt når du leser avhandlingen for å være sikker på at du prøver å svare på det i hver del, og om du faktisk har lyktes.

Tips for skrivefasen: 

• Ikke skriv mens du prøver å gjøre det vakkert med en gang du skriver. Fokuser på å få den ned, og perfeksjonere teksten senere.
• Henvis til alle vedlegg, figurer og bilder, ellers henger de litt på i teksten din uten relevans eller kontekst.

Lykke til med oppgaven din!